Det er fotball-VM

Det har pågått snart to uker, og jeg har ennå ikke kommentert det ennå. Det er egentlig en skam, for verdensmesterskapet i fotball er det største som finnes. De fleste somre passerer uten at noe som helst av viktighet skjer, når sesongen* er ferdig i mai, er det bare å begynne og se frem til at den skal starte igjen i løpet av første halvdel av august. Hvert fjerde år snus verden på hodet. (*Med "sesongen" mener jeg selvsagt det engelske fotballåret. Bare "år" er også en dugandes betegnelse. Hvis jeg i, la oss si mars, sier "Steik kor elendig Bolton har vært i år, de e så deilig!" mener jeg ikke at Bolton har vært dårlige mellom januar og mars, de har vært dårlige mellom august og mars. Av og til blander jeg sammen kalenderåret og det engelske fotballåret, noe som kan forvirre eventuelle samtalepartnere som ikke er inneforstått med terminologien, så for å klare opp: "I fjor" slutta i mai 2006 og "neste år" begynner allerede om halvannen måned.) Det ble en litt lang parentes, men den var på sin plass. Jeg har ikke fått den helt store mesterskapsfølelsen ennå, men nå begynner vi å bli kvitt de laga som ikke skulle ha vært med i det hele tatt, noe som i stor grad dreier seg om dem fra Asia, og utslagsrundene begynner. (Her kunne jeg ha satt inn en enda mer omfattende parentes, for jeg virkelig avskyr asiatiske landslag, spesielt Sør-Korea, men i og med at innholdet fort kunne beveget seg mot et ideologisk grenseland som, andre steder enn i Serbia og indre London øst, ikke er like høyt verdsatt i dag som i Tyskland for noen-og-seksti år siden, lar jeg det ligge.) I og med den voldsomme interessen min for engelsk fotball har jeg pleid å holde med England, men de styres av en udugelig, moralsk evenukk av en svenske som i tillegg har fått dem til å spille den mest destruktive og likegyldige fotballen England noensinne har spilt, så det er umulig for meg å holde med dem. Jeg håper at Tottenham-spillerene i laget skal gjøre det så godt som mulig og får så mange positive opplevelser som mulig, men ellers kan England godt mot Ecuador i neste runde. Muligens sier jeg dette for å tøffe meg litt, og når England havner i en tett avgjørende kamp litt senere tar muligens de gamle følelsene overhånd. Jeg tror imidlertid ikke at det skjer, for jeg kan ikke forfra Svennis og disposisjonene hans. I tillegg er det noen av spillerne jeg ikke tåler trynet på heller. Av en eller annen grunn var det lettere å svelge Tony Adams og til og med Ian Wright enn det er å utstå Sol Campbell eller Frank Lampard. Jeg klarer ikke å heie på dem. Ved siden av England, har jeg alltid holdt med Argentina. Alltid vil si siden 1986, som var det første mesterskapet jeg husker godt. Diego Maradona, verdens udiskutabelt beste spiller gjennom tidene, eide Mexico og resten av verden i en måned. Selv om han var god i '86, kommer mine kanskje beste VM-minner fra de to neste VM-ene. Det ene er pasningen hans til kompisen Caniggia som scoret like før slutt og slo ut Brasil i 1/8-finalen. Det andre er åpningskampen til Argentina i 1994 da det fantastiske argentinske laget anført av Maradona knuste Hellas 4-0. Så god som han var, kommer ingen fotballspiller noensinne til å bli igjen, og derfor holder jeg med landet hans. De store overraskelsene som ofte kommer i VM har egentlig uteblitt i dette mesterskapet. Ecuador går videre på bekostning av Polen, det er uventet. Ghana kan komme til å gå videre i dag, det vil være oppsiktsvekkende. Det samme vil det være om Australia går videre, noe som fort kan skje, men ellers har det vært stille. En gledelig, kanskje ikke overraskelse...et gledelig aspekt ved mesterskapet har vært hjemmeheltene Tyskland sin fine form. I forrige VM i 2002 fant jeg meg selv sittende foran tv-en og heie på Tyskland i finalen mot Brasil. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle heie på Tyskland i noe som helst, aller minst fotball, men slik ble det. Etter den gang har Jürgen Klinsmann tatt over som förbundskapten, det tøffeste svenske ordet som finnes, og lagt seg ut med de gamle gubbene Beckenbauer, Hoeness og Rumenigge. Klart jeg holder med Tyskland! Følg med for mer, mindre ufokusert, VM-stoff om ikke lenge.