Ukens musikktips Tirsdag igjen, og selv om det sikkert ikke er noen som leser dette, slår jeg til med nytt musikktips. I dag er det Disfear sin plate Misanthropic Generation fra 2003 som skal hylles. Dette er noe som Oddbjørn har pusha på meg, og bortsett fra at de er fra Sverige og at Misanthropic Generation er noe av det tøffeste jeg vet om akkurat nå, vet jeg svært lite om bandet. Jeg hører på denne plata nesten hele tiden, og jeg skal prøve og forklare hvorfor. Av og til liker jeg knallhard musikk, og dette er knallhardt. Vokalen er en helt perfekt blanding av klassisk hardcore- og black metal-vokal. Det går fort, det er nesten fysisk krevende å høre på og selv om veldig mange vil ha store problemer med å høre melodi her, er låtene bunnsolide. Spesielt tittelsporet og Rat Race er små sensasjoner. Enkelste ganger bikker ting kanskje litt over i klisjéer, for eksempel ved at to av låtene starter med noen takter Mötörhead-sk bass, men så lenge det er høres avsindig bra ut synes jeg ikke at det gjør noe. Hva angår tekstene, er jeg som regel ikke så veldig opptatt av denslags, men jeg må innrømme at jeg har prøvd å finne noen av Disfear sine på www fordi med slik musikk følger det innimellom med tekster av typen som de jeg omtaler i ganske lite flatterende ordelag i det forrige innlegget mitt vil like. Ettersom platen heter Misanthropic Generation tar jeg allikevel sjansen på at de treffer i nærheten av min gate. Det er ingen grunn til å ikke kjøpe denne platen. Oh!