Dø, Wenche Foss Jeg har egentlig ikke noe imot Wenche Foss til tross for det enorme markeringsbehovet hennes. Jeg så til og med et portrettprogram med henne på NRK for ikke så veldig lenge siden. I det programmet virket hun veldig livstrøtt og ensom. Alle rundt henne, bortsett fra de 150-200 homofile vennene hennes, er døde eller hjernedøde, og for meg så Wenche Foss ut som ei gammel dame som ikke er veldig begeistret for å være den siste som er igjen. I dag i Dagbladet, eller faktisk på forsiden til Dagbladet, forteller hun at hun har planlagt sin egen begravelse nøye. Hun vil synge Ingrid Sletten selv, blant annet. Nå regner jeg med at det vil skje via video, slik at folk får se henne synge også, eller en cd, men jeg synes det er en knasende god idé, og oppfordrer Wenche til å gjøre det hun kan for å fremskynde begivenheten. Det begynner å bli en stund siden Per Aabel nå, og det er på tide at Paven får det som de vil. Dessuten slipper Dagbladet igjen å bry som om og ha en faktisk nyhet på forsiden sin den dagen også. Forbanna gjødselhaud. http://www.dagbladet.no/nyheter/970704-kjent-12.html