Sunnmørsposten

Sumpen, eller Sunnmørsposten som den heter på forsida og i telefonkatalogen, er den eneste avisa jeg har hatt et livslangt forhold til. Helt siden jeg kunne lese har Sumpen, og etterhvert www.smp.no, hatt en plass i hverdagen min. Nå er det ikke slik at jeg leser avisa fra første til siste side. Som oftest lønner det seg å lese romaner fra perm til perm, men bortsett fra skjønnlitteratur, er det nesten ingenting som leses best lydig fra venstre mot høyre. Sunnmørsposten ville vært uutholdelig å lese på den måten. Da jeg gikk på barneskolen, pleide mamma og jeg å være de første som sto opp hjemme. Begge to visste at den eneste måten en kunne sikre seg litt fred og ro om morgenen, var å stå opp lenge før de andre i familien. I årevis pleide vi å sitte og tygge i oss brød med solbærsyltetøy uten å si et ord, men med morgensendingene til NRK Møre og Romsdal og litt lett avisrasling som et svært behagelig bakteppe av lyd. De første årene etter at dette morgenritualet ble innført, kom Sumpen i en kun del. Sporten, som begynte på side 9, var det eneste jeg brydde meg om den gangen, og heldigvis pleide mamma å være ok og la meg få lov til å lese de sidene før hun lydløst kastet seg over lokalnyhetene. På mandager pleide hun å være spesielt snill slik at jeg fikk sjekke hvem som hadde scoret målene til Tottenham - hvis de i det hele tatt hadde scoret mål. Det var det ofte jeg ikke visste før Sunnmørsposten kom, nemlig. Etterhvert, jeg husker ikke akkurat hvilket år, gjorde de store endringer på avishuset i Storgata. Den eneste avisa du trenger i Ålesund fikk både nytt design og en ekstra del. Etter at det jeg, og sikkert mange andre avislesere i Ålesund, Brattvågen og Volda kaller "Ener'n" og "Toer'n" ble lansert, ble enhver fare for avisdiskusjon på kjøkkenet om morgenen eliminert. Mamma fikk "Ener'n" med lokale nyheter, mens jeg tok "Toer'n" som hadde sporten. Etter at jeg hadde lest det jeg ville, som i tillegg til sport også betydde Åpen Linje - en spalte der folk kan ringe inn og lufte gleder, men som regel bisarre frustrasjoner - byttet vi del. Åpen linje er også der Jan Arild Hagen pleide/pleier å melde om snøen på Sula og der "Skurken" fikk publisert sine lyriske hyllester til et Aalesund-lag som var mye dårligere, men langt mer sjarmerende enn dagens. Det eneste som interesserte meg noe særlig i "Ener'n" var siden som heter Rundskue. Litt enkelt sagt er det en samling notiser forfattet med utspring i to kilder - politiradio og folkesnakk. Spesielt på mandager var, og er, Rundskue uvurderlig lesning. For eksempel kommer jeg til å huske meldingen som gikk omtrent slik: "To menn, den ene trolig iført hvit dress, tok seg natt til søndag inn i en oppgang på Borgundveien og knuste ei blomsterpotte av kermaikk" lenger enn jeg vil huske navnene på mine egne eventuelle barn. Det eneste som var kjedelig med Sumpen som frokostlektyre var det latterlig lite hendige formatet. Det lå ofte igjen endel sylta solbær i avissidene etter at sistemann hadde lest avisa, for å si det sånn. I dag legger Sunnmørsposten om til tabloid-format. 124 år etter oppstarten i 1882 (forøvrig det samme året som Tottenham Hotspur ble stifta) er det slutt på alt tullet det å måtte forholde seg til kvadratmetervis med papir førte med seg. Avisa har også fått helt nytt grafisk utseende, og stoffet er mer oversiktelig inndelt under ulike headinger. Det første som slo meg da jeg bladde i det eksemplaret som jeg kjøpte i dag, var at dette ligner på Aftenposten, men det er svært mye bedre. Man har beholdt alle mine favoritt-ting i avisa, nyhets- og næringslivsdelen ser bra ut, det virker som om det ligger an til en langt friskere satsning på kulturstoff. Dette kommer til å bli historisk bra hvis rette vedkommende tør å fortelle til Helge Skuseth at det ikke under noen omstendighet kan forsvares å skrive ting som: - Det var ikke så stygt, han gjorde det meste ut av situasjo- nen. Men gult kort var greit nok, mente Trond. Som ikke kan få fullrost nok AaFKs offensive spillere. Gratulerer, jeg er strålende fornøyd med den nye Sumpen.